Arbeidskrav nr.3: Løvtrær om vinteren

Utefaggruppa ute på tur fredag 14.januar ved Kjørnes Camping. Knut Kai leder an flokken som ivrig fotograferer og studerer :-))

 Det finnes mange slag løvtrær og de vokser som regel sammen med barskog. Rene løvskoger er det lite av i Norge. Bjørk er den vanligste og hører til den hardføre typen sammen med selje, rogn,osp, gråor og hegg.Disse finner vi stort sett over hele landet. Den andre typen er varmekjære/ edle løvtrær som krever varmere klima. Til denne gruppen hører alm, ask, lønn, lind,bøk,eik, hassel og svartor. Disse finnes på kysten fra sør-norge og nord til Steigen, også noen i lavlandet. Løvtrærne feller blader om høsten. De mister mye vann gjennom bladene og får dermed ikke vann til bladene når det er frost i bakken og vann ikke er tilgjengelig.Det er i bladene solenergi/lyset fanges inn og treet omgjør dette til andre energiformer som kalles fotosyntesen. Trærne produserer bl.a oksygen gjennom fotosyntesen og sikrer at dette ikke tar slutt.

Platanlønn: Denne lønnen stod inne på gardstunet og var blitt plantet der. Den er en art i lønnslekten, hører under såpebærfamilien og er et varmekjært løvtre. Den ble innført til Norge som et prydtre på 1700-tallet, er svært tilpasningsdyktig, sprer seg raskt og fortrenger opprinnelige arter.Er derfor svartelistet her i Norge.Kjennetegn: motsatt forgreining som ask, brunrøde knopper, tovingete frø som spres lett med vinden, store flikete blad (fargerike om høsten) Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Platanl%C3%B8nn og

 Til venstre: Hengebjørk også kalt vortebjørk pga.de unge skuddene med harpiksvorter. Den er vanlig i hele landet og tilhører den hardføre typen trær.Den kan bli opptil 25m høy og 300 år gammel. På hengebjørken er det de ytterste greinene som henger ned, mot vanlig bjørk der greinene er rett opp.Kjennetegn: Barken er veldig lys og glatt.Knoppene er avlange, eggrundeog svakt tilspisset. Bladene er sagtakkete,glatte og ca. 5cm lange, blomster er rakler der hann og hunn er adskilte. Hannraklen henger nedover, mens hunnraklen sitter opprett. Frukten er små nøtter.
Til høyre: Osp som er vanlig over hele landet, vokser ofte sammen med bjørka og tilhører den hardføre typen løvtrær. Kan bli 30m høy og 100 år gammel. Kjennetegn: Rak stamme med lys grågrønn bark. Lysebrune,ovale spisse knopper som er ca 1 cm lang. Frukter i kapsel som modnes og spres før bladene spretter ut. Bladene er runde og glatte med grovtakket rand og har lang stilk.

Gråor er av den hardføre typen og finnes over hele landet. Or kan bli 20m høy og ca 120 år gammel.Or er det eneste treslaget med kongler som er frukten til treet. Fin meisemat om vinteren. Har lysegrå bark og skraper vi av barken så er veden rød under. Knoppene er eggrunde og sideknoppene sitter på en lang stilk. Bladene er eggrunde, sagtakkete og mørkegrønne.

Øverst til venstre: Rogn tilhører den hardføre typen og finnes over hele landet.Kan bli 10-15m høy og 150 år gammel. Barken er glatt og askegrå. Knoppene er hvitlodne, lange og mørke, sitter ofte med lang avstand imellom. Frukten er lett gjenkjennelig med sine klaser av røde bær som er god fuglemat og frøene i frukten spres med fuglene. Bladene er sammensatte med 5-7 småblad som er ovale og takkete. Nede til venstre: Ask er av den varmekjære typen og er lett å kjenne på den motsatte forgreiningen og svarte knopper. Kan bli 30m høy og 200 år gammel. Stammen er høy og rett med glatt grågrønn bark.Knoppene sitter som oftest parvis to og to på kvisten og knoppen i enden ser ut som klauven på et dyr. Bladene er finnete og sagtakkete med 4-7 par småblad i hvert blad.Frukten er flate nøtter med lange vinger som spres med vinden.
Bakgrunnsbilde: Hassel tilhører den varmekjære gruppen og  er små trær eller busker med tette rotskudd. Kan bli 3-5m høye. Kan minne om buskekjærr.Knoppene er runde, litt flate,butte og har mange knoppskjell. De er gul eller grønnbrune og kjertelhårete årsskudd. Barken er gråbrun med korte strie hår. Bladene er runde med rundtakket rand og kort spiss, oversiden er frisk grønn og dunet av mange hår. Frukten av hassel er nøtter som er spiselige.(http://no.wikipedia.org/wiki/Hassel)

Selje er av den hardføre typen og fines over hele landet. Den kan bli 20m høy og 40 år gammel. Barken er lysegrå og sprekker opp når treet vokser og blir gammelt.Knoppene har bare ett knoppeskjell som er et greit kjennetegn. Kvistene er skjøre og knekker lett. Selja har hann- og hunnrakler på adskilte trær der de gule lodne hannraklene er de som vi kaller for gåsunger eller seljepuser.  Bladene er lange tykke og langstilkete med ujevn rand. Oversiden er mørk og blank med lite hår, undersiden er lysere og ullhårete. Veden av selja har vært mye brukt til å lage bruksgjenstander av som riveskaft, ski, vidjer og selvfølgelig også til å lage fløyte av. Å spikke/ lage seljefløyte er i barnehagen en kjempekjekk aktivitet. (http://no.wikipedia.org/wiki/Selje_%28tre%29)   

Fugleregistrering: bedre bilder

 Løvmeis eller granmeis? Ikke godt å se, men en av de er det!

Spettmeis med en liten blåmeis, høflig ventende på tur, i greinene ved siden av til høyre.

Fugleregistrering

Har fått hengt opp fuglematere og responsen var kjempegod med en gang. Pus fattet også stor interesse! Nede i venstre bilde er det en spettmeis på brettet og en blåmeis til høyre i greinene ved siden av. På bildet i midten ser du stjerten på en kjøttmeis og i bildet til høyre er det en løvmeis eller en granmeis. Jeg kan ikke med sikkerhet skille de to.

Øverst til venstre er en blåmeis. Øverst til høyre en kjøttmeis. Nede til venstre en blåmeis som spiser eller henter seg mat er vel det riktige, mens kjøttmeisen venter i bakgrunnen på tur. Nede til høyre nærbilde av en blåmeis. Jeg la merke til at fuglene bare hentet maten ved brettet og fløy avsted til en busk i nærheten for å spise (tror jeg da) før de kom tilbake og hentet mer. Jeg hadde når disse bildene ble tatt bare solsikkefrø på brettet.